Epiphyte Grove – Hylozoic series (2011 – 2012)

Philip Beesley / Hylozoic (@ SIBYL)

Den eksperimentelle arkitekturserien Hylozoic Ground, utviklet av arkitekten Philip Beesley, har blitt utvidet og videreutviklet av forskere, ingeniører og designere fra hele verden. Hylozoic Ground er et interaktivt og omsluttende miljø som ’puster og lever’ rundt betrakteren, og skaper omgivelser som kan ’føle’ og ’bry seg’. Nestegenerasjons kunstig intelligens, syntetisk biologi og interaktiv teknologi skaper et miljø som er så godt som levende. Denne nye teknologien har, i følge London Times, «kraft til å bli den rådende estetikken i landskap for det 21. århundre.»

‘Hylozoic Ground’ prosjektet har blant annet blitt valgt ut til  å representere Canada ved Arkitekturbiennalen i Venezia 2010 og ved Biennalen i Sydney 2012, SYBIL.

Epiphyte Grove er et bestillingsverk for Meta.Morf 2012.

Artificially alive artwork tantalises and surprises!
Article in New Scientist, July 4, 2012, on Beesley @  the 18th Sydney Biennial (SYBIL).

What if the buildings around you were alive, and responded to your touch?

Hylozoism – the theory that everything is alive – is the philosophy behind Philip Beesley’s Hylozoic Series: Sibyl, an exhibit at the border of architecture and science fiction that is now on display in Australia at the 18th Biennale of Sydney.
Equal parts robotics, chemistry and prototypical architecture, the exhibit is a distributed network of interactive, moving and almost living elements. “I would say this is a work of sculpture and a work of architecture,” says Beesley, a Canadian artist and architect.

Bio

Philip Beesley er professor ved School of Architecture, University of Waterloo. Han er utøvende arkitekt og digital media-kunstner, med utdannelse i visuell kunst fra Queen’s University, teknologisk utdannelse fra Humber College, og arkitektutdannelse fra Univeristy of Toronto. I Waterloo er han direktør både for Integrated Group for Visualization, Design and Manufacturing og for Riverside Architectural Press. Han er i tillegg sensor ved University College London. Hans Toronto-baserte praksis PBAI er et tverrfaglig designfirma som kombinerer offentlige bygninger med ustillingsdesign, scene- og lysprosjekter. Deres metoder inkorporerer industriell design, digital 3D-visualisering (digital prototyping) og mekatronisk engineering. Innenfor en raskt voksende teknologi for responsiv arkitektur henvises det ofte til Philip Beesleys arbeid. Han har skrevet og vært redaktør for åtte bøker, og vært på forsiden av Artificial Life (MIT), LEONARDO og ulike AD-magasiner. Han har også figurert i CBC news, Casa Vogue, WIRED og en serie TED talks. Han ble valgt ut til å representere Canada ved Venezia-biennalen for arkitektur i 2010, og er anerkjent av Prix de Rome i arkitektur, VIDA 11.0, FEIDAD, to Governor General’s Awards og som finalist i Katerva. Beesley’s finansiering inkulderer core CFI, SSHRC, NSERC og stipender fra Canada Council for the Arts.

FORSKNINGSFOKUS: påvirkelige og distribuerte arkitektoniske miljøer og interaktive systemer, fleksible lettvektsstrukturer med integrerte kinetiske funksjoner, mikro-prosessering, sensor- og igangsettingssystemer, med særlig fokus på digitale fremstillingsmetoder og nye flatematerialer. Omfattende arkitektonisk design og profesjonell utøvelse. Stofflige strukturer; håndverk og produksjon av materiale; organisisme og design integrert i naturen; hybride naturformer. Følelser, romantikk og spiritualisme fra det 20. århundre som alternative sider ved Modernismen; alteritet og dissosiasjon; chthoniske og utvidede definisjoner av verdensrommet; det arkaiske. Pågående prosjekter omfatter soldrevne høyytelsesboliger og arkitektonisk skalerte geotekstil-installasjoner for museer.