{"id":1917,"date":"2022-03-18T15:39:50","date_gmt":"2022-03-18T13:39:50","guid":{"rendered":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/?p=1917"},"modified":"2022-04-06T15:52:57","modified_gmt":"2022-04-06T13:52:57","slug":"zane-cerpina-curatorial-statement","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/zane-cerpina-curatorial-statement\/","title":{"rendered":"Zane Cerpina<\/br>\u2013 Curatorial statement"},"content":{"rendered":"

Norsk f\u00f8lger under<\/em><\/span><\/p>\n

ECOPHILIA CONFERENCE \/ Meta.Morf 2022<\/b><\/h3>\n

Curator and moderator, Zane Cerpina, 2022<\/p>\n

This conference is about love. About our love for nature. But what is nature really? Except for\u00a0 some made up ecological dreamscapes? Ecology comes from Greek Oikos<\/i>, meaning home. But in this age of man-made catastrophes, has our home become unrecognizable and alien?<\/p>\n

The doomsday scenarios and environmental apocalypses have become iconic images of nature today. Yet the same bleak visions of the future lure us back to nature. <\/i>We have this innate desire for a natural condition. As if we need that green, lush, fertile and romantic portrait of a paradise lost. Some wonderful place we once belonged.<\/p>\n

Then again, what is nature? Can it really be pure? Pristine? Saved? Or is it, as many experience it; arrogant, fierce, unforgiving and even destructive? And what about man-made nature? Should we embrace it or once for all cancel it? And why do we care so much about the division man <\/i>versus nature<\/i>?<\/p>\n

Meta.Morf 2022 \u2013 Ecophilia Conference explores contemporary forms and manifestations of human affection to nature. The conference investigates what it means to be a real ecophile \u2013a true lover of nature\u2013 in our world marked by new technologies, environmental disasters, biotechnological wonders, and blurred borders between the made and the natural.<\/p>\n

American biologist Edward O. Wilson defines biophilia<\/i> as an innate urge to affiliate with other forms of life. To him, our human love for nature is a product of biological evolution. We are dependent on nature and its resources to survive and thrive. Therefore it is only natural to seek close bonds with it. Likewise ecophilia <\/i>refers to our desire and impulse to connect, merge, and become one with nature. Yet there is no universal understanding of it.<\/p>\n

Today we find ourselves in the Anthropocene \u2013 a new geological epoch marked by massive human impact on the planet Earth. We no longer roam around the savannah like our ancestors did. More than half of us live in cities with pristine nature at a great distance. Most of us build our image, experience and definition of nature through the optics of digital technologies. With our environment and lifestyle having shifted so profoundly, what exactly do we mean by nature <\/i>that <\/i>we so desperately desire to connect to? Desperation is always interesting to examine, and our conference speakers do so by investigating ecophilia from several perspectives, desires and a wide range of creative angles and disciplines.<\/p>\n

So what is this nature that we are so attached to? Is it the color green? Is green really as ecological as we like to think? Does nature need rewilding? Or is it the culturally bound concept of nature that has to be revised.<\/p>\n

Are technologies expanding or limiting our experiences and understandings of the nonhuman world? Can Artificial Intelligence (AI) help us to build new relationships with nature? Or should we instead genetically modify our own bodies to become better and naturalized ecophiles?<\/p>\n

Can one be too much of an ecophile? And what happens when our relationship with nature turns into something sexual \u2013 an ecosexual fetish? Do we need to understand the role sexuality plays in our relationship to ecology?<\/p>\n

How to move on if our ecophiliac actions feel like outright failures? What to do when you are weighed down by eco-guilt? Are we eco-shamed? And how is our relationship to nature shaped not only by -philia (affection for) but also -phobia (obsessive fear of)?<\/p>\n

The Ecophilia Conference critically questions what it truly means to be an ecophile in the age of the Anthropocene.<\/p>\n

Let\u2019s pull the green curtain away and get dirty.<\/p>\n

 <\/p>\n

ECOPHILIA KONFERANSE \/ Meta.Morf 2022<\/b><\/h3>\n

Kurator and moderator, Zane Cerpina, 2022<\/p>\n

Denne konferansen handler om kj\u00e6rlighet. Om v\u00e5r kj\u00e6rlighet til naturen. Men hva er egentlig natur? Bortsett fra noen oppdiktede \u00f8kologiske dr\u00f8mmelandskap? \u00d8kologi kommer fra det greske <\/span>Oikos<\/span><\/i>, som betyr hjem. Men i denne tiden med menneskeskapte katastrofer, har hjemmet v\u00e5rt blitt ugjenkjennelig og fremmed?<\/span><\/span><\/p>\n

Dommedagsscenarioene og milj\u00f8apokalypsene har blitt ikoniske bilder av naturen i v\u00e5r tid. Likevel lokker de samme dystre fremtidsvisjonene oss <\/span>tilbake til naturen<\/span><\/i>. Vi har dette medf\u00f8dte \u00f8nsket om en naturlig tilstand. Som om vi trenger det gr\u00f8nne, frodige, fruktbare og romantiske portrettet av et tapt paradis. Et fantastisk sted vi en gang tilh\u00f8rte.<\/span><\/span><\/p>\n

S\u00e5 igjen, hva er natur? Kan den virkelig v\u00e6re ren? Uber\u00f8rt? Reddet? Eller er den, slik mange opplever den, arrogant, voldsom, uforsonlig og til og med destruktiv? Og hva med menneskeskapt natur? Skal vi omfavne den eller en gang for alle avslutte den? Og hvorfor bryr vi oss s\u00e5 mye om inndelingen <\/span>menneske<\/span><\/i> versus <\/span>natur<\/span><\/i>?<\/span><\/span><\/p>\n

Meta.Morf 2022 \u2013 <\/span>Ecophilia<\/span><\/i>-konferansen utforsker moderne former og manifestasjoner av menneskets hengivenhet til naturen. Konferansen unders\u00f8ker hva det vil si \u00e5 v\u00e6re en ekte \u00f8kofil \u2013en ekte naturelsker\u2013 i v\u00e5r verden preget av ny teknologi, milj\u00f8katastrofer, bioteknologiske underverker og uskarpe skillelinjer mellom det fremstilte og det naturlige.<\/span><\/span><\/p>\n

Den amerikanske biologen Edward O. Wilson definerer <\/span>biofili <\/span><\/i>som en medf\u00f8dt trang til \u00e5 knytte seg til andre livsformer. For ham er v\u00e5r menneskelige kj\u00e6rlighet til naturen et produkt av biologisk evolusjon. Vi er avhengige av naturen og dens ressurser for \u00e5 overleve og trives. Derfor er det helt naturlig \u00e5 s\u00f8ke n\u00e6re b\u00e5nd med den. P\u00e5 samme m\u00e5te viser <\/span>\u00f8kofili<\/span><\/i> til v\u00e5rt \u00f8nske og v\u00e5r impuls til \u00e5 knytte oss til, smelte sammen med og bli ett med naturen. Likevel er det ingen universell forst\u00e5else av den.<\/span><\/span><\/p>\n

I dag befinner vi oss i antropocen \u2013 en ny geologisk epoke preget av massiv menneskelig p\u00e5virkning p\u00e5 planeten v\u00e5r. Vi streifer ikke lenger rundt p\u00e5 savannen slik v\u00e5re forfedre gjorde. Mer enn halvparten av oss bor i byer langt unna uber\u00f8rt natur. De fleste av oss bygger v\u00e5rt selvbilde, v\u00e5r opplevelse og definisjon av naturen gjennom optikken i digitale teknologier. N\u00e5r milj\u00f8et og livsstilen v\u00e5r har endret seg i s\u00e5 stor grad, hva mener vi egentlig med <\/span>natur<\/span><\/i> som vi s\u00e5 desperat \u00f8nsker \u00e5 knytte oss til? Desperasjon er alltid interessant \u00e5 unders\u00f8ke, og v\u00e5re konferansedeltakere gj\u00f8r det ved \u00e5 unders\u00f8ke \u00f8kofili fra flere perspektiver og \u00f8nsker og et bredt spekter kreative vinkler og disipliner.<\/span><\/span><\/p>\n

S\u00e5 hva er denne naturen vi er s\u00e5 knyttet til? Er det fargen gr\u00f8nn? Er gr\u00f8nt virkelig s\u00e5 \u00f8kologisk som vi liker \u00e5 tro? Trenger naturen gjenoppretting? Eller er det det kulturelt bundne naturbegrepet som m\u00e5 revideres?<\/span><\/p>\n

Utvider eller begrenser teknologi v\u00e5re erfaringer og forst\u00e5elser av den ikke-menneskelige verden? Kan kunstig intelligens hjelpe oss med \u00e5 bygge nye relasjoner til naturen? Eller b\u00f8r vi i stedet genmodifisere v\u00e5r egen kropp for \u00e5 bli bedre og naturaliserte \u00f8kofile?<\/span><\/p>\n

Kan man v\u00e6re for mye \u00f8kofil? Og hva skjer n\u00e5r forholdet v\u00e5rt til naturen blir noe seksuelt \u2013 en \u00f8koseksuell fetisj? Trenger vi \u00e5 forst\u00e5 hvilken rolle seksualitet spiller i v\u00e5rt forhold til \u00f8kologi?<\/span><\/p>\n

Hvordan fortsette hvis v\u00e5re \u00f8kofile handlinger f\u00f8les som direkte fiaskoer? Hva gj\u00f8r du n\u00e5r du er tynget av \u00f8ko-skyld? Er vi \u00f8ko-skammet? Og hvordan er v\u00e5rt forhold til naturen formet, ikke bare av -fili (kj\u00e6rlighet for), men ogs\u00e5 -fobi (tvangsmessig frykt for)?<\/span><\/p>\n

Ecophilia<\/span><\/i>-konferansen stiller kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved hva det virkelig vil si \u00e5 v\u00e6re en \u00f8kofil i antropocen-epoken.<\/span><\/span><\/p>\n

La oss ta bort det gr\u00f8nne teppet og skitne oss til.<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

This conference is about love. About our love for nature. But what is nature really? Except for\u00a0 some made up ecological dreamscapes? Ecology comes from Greek Oikos, meaning home. But in this age of man-made catastrophes, has our home become unrecognizable and alien?<\/p>\n

ECOPHILIA<\/span>
\nDokkhuset May 20 & 21, 2022<\/p>\n

Continue reading<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1855,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[22],"tags":[],"class_list":["post-1917","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-conference"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1917","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1917"}],"version-history":[{"count":9,"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1917\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2609,"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1917\/revisions\/2609"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1855"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1917"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1917"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/metamorf.no\/2022\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1917"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}